tirsdag 14. april 2009

En fotballspiller på juniorlandslaget kommer for sent til skolen

Når minibussen blir stoppet for tredje gang på vei fra Tulkarem til universitetet i Ramallah sukker Abdul Karim høyt og tydelig. Han rekker ikke første forelesning i dag heller.

- Det er umulig å vite når man må reise hjemmefra for å rekke noe. I dag har vi måttet vente på hver eneste kontrollpost, sier han. Han sukker når han fisker frem sitt palestinske Id-kortet fra pc-veska for tredje gang denne morgenen.
- De vil vel kanskje gå gjennom pc-veska også. De tror vel jeg har en bombe inni her, sier han, mens han himler med øynene.
Han er 19 år og studerer til å bli sivilingenør på universitetet i Ramallah.
- Hvor kommer du fra? spør han
- Norge, svarer jeg.
Han lyser opp.
- Jeg har vært der, stråler han.

Jeg lurer på om han tuller. Det er ikke så lett å forlate Palestina. En fyr vi møtte tidligere i uka sa at han hadde vært i både Jerusalem, Paris og New York, men senere i samtalen kom det frem at han hadde vært der på Google Earth. Men den unge stundenten har faktisk vært i Norge på ordentlig. Det viser seg at han spiller på Palestinas juniorlandslag i fotball, som hvert år blir invitert til Norway Cup.

- Men nå får jeg ikke trent lenger. Studiene krever så mye og med alle disse kontrollpostene er det umulig å reise frem og tilbake mellom Ramallah og Tulkarem for å trene, sier han.

Han ser ut av vinduet en stund før han konkluderer
- The girls in Norway are too beautiful. But the food is really not delicious.

Så forteller han at han kjenner taxisjåføren vår, at de kommer fra samme landsby.
- Landsbyen hvor israelske soldater okkuperte et hus i går? spør jeg.
- Ja. Huset til familien min er blitt okkupert fire ganger. I 2001 bodde soldatene der i 64 dager. Jeg var bare tolv år, og vi fikk ett kvarter på å komme oss ut av huset. Da vi kom tilbake etter to måneder var det ikke noe hus lenger, mer som en slagmark, forteller han.

Vi er endelig fremme ved universitetet og Abdul Karim hopper av.
- Ikke glem bombene dine, sier jeg og gir ham pc-veska.
- Nice to meet you, smiler han og legger i vei. Så rekker han hvertfall andre time.



0 Kommentarer:

Legg inn en kommentar

Abonner på Legg inn kommentarer [Atom]

<< Start