mandag 27. april 2009

To ganske gjennomsnittlige "terrorister"

Da Asma Hossan(22) var seksten år prøvde hun å stikke ned en israelsk soldat med kniv på en kontrollpost.

Foran meg sitter en helt alminnelig 22-åring. Hun studerer sosialfag på universitetet og har deltidsjobb i en organisasjon som jobber for fangers rettigheter. Det som gjør henne litt uvanlig, er at hun satt i fengsel fra hun var 16 til hun var 19 og vet så altfor godt hva fengselslivet innebærer.


Asma (22) har allerede nok livserfaring for et langt liv

Måtte gjøre noe

Straffen fikk hun for å ha prøvd å stikke ned en israelsk soldat på en kontrollpost. Hun fikk ikke mer enn løftet kniven opp av veska før soldaten bevæpnet med gevær og skuddsikker vest fikk stoppet henne, men alle forsøk på å angripe Israelsk sikkerhet straffes hardt.
- Ingen visste om planen min, jeg tenkte ut dette helt selv. Dette skjedde under den andre intifadaen, da israelske soldater til stadighet kom inn i landsbyen med tanks og ødela hus og drepte naboer og slektninger. På tv var det bare blod og grusomheter. Jeg var jo veldig ung, men jeg tenkte at jeg måtte gjøre noe. Å stikke ned en soldat var det eneste min 16-årige hjerne kunne komme på. Jeg tenkte ikke konsekvens. Jeg tenkte bare at jeg måtte kjempe mot de som ødela livene våre, sier Asma.

Fengselsoppholdet endret henne. Tre år med tortur, men også med forelesninger, samtaler med andre fanger og en haug med bøker har gjort henne klokere.
- Vår eneste løsning er at vi organiserer oss bedre. En utdannet og organisert befolkning med gode ledere, er en bedre løsning enn å stikke ned soldater, sier Asma.



Taham Nasser feiret 17-årsdagen sin i fengsel

Trist start på voksenlivet
Vedsiden av henne sitter Taham Nassar (23). 20 dager etter at hennes politisk aktive bror ble skutt i flyktningleiren hvor familien hennes bor, ble hun arrestert. Sikkerhetspolitiet hadde hørt rykter om at bilen hun satt i smuglet våpen, så de stoppet den. Det var ikke våpen i bilen, men alle passasjerene ble likevel tatt inn i avhør. I avhør sa to andre palestinere at Taham(16 år på den tiden) hadde hjulpet ettersøkte personer med å flykte. At to stykker sier at du har gjort noe, er nok til at du blir dømt. Taham fikk sju år i fengsel, men familien hennes betalte for at hun skulle slippe ett år. Hvis to familiemedlemmer fengsles samtidig, kan de to fordele straffen mellom seg. Tahams ettersøkte bror fikk 25 år og tok i tillegg fem av lillesøsterens år. Han tenkte kanskje at det ikke var så farlig om han satt 25 eller 30 år.

Svart eller hvitt?
Så der sitter de altså foran meg. Og hva er det egentlig jeg ser? To livsfarlige terrorister eller to unge, engasjerte frihetskjempere? Det kommer an på øynene som ser. Det som er sikkert er at dette skakkjørte, hellige landet er fullt av slike historier. Og at okkupasjon er en sørgelig affære.

0 Kommentarer:

Legg inn en kommentar

Abonner på Legg inn kommentarer [Atom]

<< Start