På besøk hos gjeterfamilier i Hebron hills

Nassir har bodd i telt hele sitt liv. Hadde det ikke vært for israelske bosettere som nærmeste nabo hadde igrunn livet vært greit, synes han.



Ikke så langt fra Hebron i et tørt og goldt landskap ligger et lite sted som heter Susiya. Ser man det for første gang, ser du ut som en ganske midlertidig speiderleir, men her har folk bodd i generasjoner.



Bestefaren, sjefen i leiren, har stadig fått flere barnebarn og nå teller landsbyen rundt 15 telt.



I et av teltene bor Nasser. Han har en sønn på 17 måneder, Ahmad, og en datter som ble født for ti dager siden.

Sammen med sin 18 år gamle kone oppdrar han de to barna sine.



Alle i Susiya er gjetere. Fra sauen får de kjøtt, melk, ost, ull og skinn. Når vi kommer på besøk får vi både frokost, lunsj og middag, også middag en gang til. Ingen gjester skal sulte i Susiya.



Hebron er et av de helligste områdene i Palestina, både for jøder og muslimer. Årsaken er at både Abraham, Sara, Isak, Rebecca og Jacob angivelig skal være begravet der. Bosetterne i Hebron har som mål å gjøre Hebron til et jødisk område med færrest mulig palestinere. De har blant annet okkupert deler av moskeen hvor Abraham er begravet og gjort den om til en synagoge. I 1994, under Ramadan, kom en israelsk bosetter seg inn i moskeen under fredagsbønnen og drepte 29 menn og såret 200. Det er utrolig spent stemning i byen. Internasjonale observatører må følge barna til skolen for å forhindre at ikke bosetterne trakasserer dem. Bosetterne nøyer seg ikke med å kjempe om byen, de vil ha områdene rundt også. Bare noen steinkast unna Nasser og hans familie er en israelsk bosetting. Kommer sauene for nære, tar det ikke lang tid før en soldat eller en bosetter dukker opp og disse møtene pleier ikke være av den vennlige typen. Nasser bygger et hus nede i en landsby i nærheten, men vet ikke når eller om han kommer til å flytte dit permanent.



Den dagen vi besøker Susiya er den store sauevaskedagen. Sauene vaskes en dag i året, rett før de skal klippes, og hele slekta er i arbeid.



Når sauene er vasket, melker Nassers niese dem.

Og når sola går ned over teltene, er alle slitne.

De yngste gjeterne sovner lenge før de voksne har fullført kveldens siste kopp med altfor søt te.
Hva de drømmer er umulig å vite, men enn så lenge er forhåpentligvis tryggheten skapt av mamma og pappa sterkere enn frykten for hva bosetterne vil finne på i morgen.